Biografi

”This is no life insanity cause I know that I’m on top”

Cadillac:
Per Borten, gitar og vokal
Trond Frønes, bass
Sveinar Hoff, trommer

Ikke en fot var passiv. Ikke et rockehjerte var kaldt. Det var sommeren 1999 og Cadillac hadde satt Trondheim på hodet. Den potente power-trioen tok alle på senga med sitt fandenivolske driv og sitt frekke selvsikre image. Fra første konsert, på en provisorisk scene på en privat musikfestival med 40 tilskuere, har det oset ”vi er verden beste band – så fuck you” av Cadillac. Skamløst pisket de publikum med sin dypt utrendy gitar-rock med flinke soloer og blendende trommebreak. Politisk korrekte kritikere visste ikke hva de skulle si. Forvirringen var total. Hadde publikum sett nok et flinkisband uten karakter, eller hadde de vært vitne til rockhistorie? Mye tyder på at det lå et historisk sus over konsertene i Trondheim på slutten av 1999. Cadillac avkrevde, og fikk, full respekt fra første powerchord. Pussig.

Dette er det to grunner til: De spiller bedre enn alle rockeband i hele Norge – og Per Borten er en frontfigur med et rockestjernepotensiale Trondheim aldri har sett maken til.
Høsten 1999 gikk Cadillac i studio for første gang. På ei helg spilte de inn sin selvtitulerte debut-EP. Alt unntatt vokal ble gjort live. Resultatet ble en EP med et skittent øs som var overkjørende i alle ordets betydninger. Det er blendende teknisk og avvæpnende oppriktig. En sjelden kombinasjon som gjør Cadillac unike i Norge.

Låta ”Cure” var åpningssporet som inviterte publikum inn i Cadillacs rå og uslipte rockverden. Dens umiddelbare åpningsriff var et gjennombrudd for bandet. En nesa i sky-rockelåt med en allerede finslipt attityd og foten godt planta på monitoren. Førsteopplaget forsvant på få uker, mye takket være denne låta.
Bandet har et veldig bevisst forhold til rockhistorien. De er pinlig klar over sine inspirasjonskilder, men greier hele tiden å problematisere de enkle rock-klisjéene, samt gi rock-driv til mer feinschmecker-aktige partiene.
Tekstene underbygger forståelsen av Cadillac som et genuint og ærlig rock n´roll-band. Mye ungt sinne mot autoriteter (”my brother’s monkey is a cop”), hedonistisk livsfilosofi, en del klare rus-referanser og noen knuste hjerter. Det er ikke ofte det blir kunst av sånt, men noen ganger blir det en autentisk og ungdommelig manifistering av hva som egentlig ligger i begrepet rock. Akkurat det var det Cadillac greide på debut-EP’en og akkurat derfor fikk de så mye mer oppmerksmhet enn hopen av rockeband i Norge.

I januar 2000 skrev bandet kontrakt med MNW/Progress Records og våren ble brukt til å lage nytt materiale. Sommer og høst ble brukt i Athletic Studio med Kai Andersen (Madrugada, Big Bang etc) bak spakene og med Trude Midtgård (Motorpsycho, Israelvis etc) som produsent. Resultatet ble i første omgang 4-spors EP’en ’Two Times More’ som gikk rett inn på 14. plass på Topp 20. Ikke dårlig av et debuterende hardrockband! Låta ’Two Times More’ ble også senere nominert som årets låt under Alarmprisen. Der ble de itillegg nominert som årets liveband. I hjembyen Trondheim ble de kåret til årets liveband av Natt & Dag og Adresseavisens lesere mente de i 2000 hadde vært Norges nest beste band (ikke overraskende etter Motorpsycho…). Ingenting av dette hadde nødvendigvis vært sensasjonelt hadde det ikke vært for at Cadillac enda ikke hadde gitt ut et album!

Debutalbumet ’Cure’ ble mixet i januar 2001 i MVG Studio i Stockholm av Stefan Glaumann (Hellacopters, Clawfinger, Rammstein etc). Resultatet har blitt 10 spor med brutal, direkte og ærlig rock’n’roll man sjelden har hørt maken til.

I påvente av release dro Cadillac til Tromsø og By:Larm for å fortelle bransjen hva de har i vente. Konserten på Mack Kjelleren ble en klassiker. Dagladet ga konserten en halvsides anmeldelse med terningkast 5 og Håkon Moslet skrev; ’Per Borten spilte buksene av Bylarmpublikummet. …Man kan mistenke fyren for å ha stilt seg opp i et veikryss i en av trønderbygdene og solgt sjela si til djevelen, for som scenepersonlighet er han helt elektrisk – på grensen til det besatte’. Det var på denne konserten vi fikk høre Borten melde; ’Æ høre det e non gutta i Bergen med kassegitar som meine ’Quiet is the new loud’ – OVER MITT LIK! Det e Rock’n’roll som gjeld!!!’ En samlet bransje måper og smiler før Per bredbent kjører i gang med mer høyoktan rock med volumknappen på 11. ”21 år gamle Borten er sønnesønn til landets tidligere statsminister, og han kan komme like langt som bestefaren sin – på sin arena.” skrev Dagbladet, og for en gangs skyld bør man tro det som står i avisen!